Jeg går rundt i hverdagen min og ser verden slik som på dette bildet; det som er nærmest nesa mi framstår klart og tydelig, men verden rundt er disig og uklar. Jeg fokuserer på de spinkle stråene rett foran meg, og glemmer den fantastiske naturen i bakgrunnen og rundt meg. Jeg er opptatt av alle hverdagens gjøremål, og av å ha det så bra og behagelig som mulig. Fokuset går ikke så mye lenger enn til det som er rett foran min egen nesetipp. Men jeg har mange klare øyeblikk hvor jeg får små glimt av viktigere og større ting. Det er bare det at glimtene er for små og øyeblikkene for korte til å gi varig fokus.
Kjære Gud, ta bort min nærsynthet og gi meg dine øyne og ditt blikk på alt! Vekk meg opp fra døden, og la Kristus lyse for meg!
