Linnea

Velkommen til verden, kjære Linnea!
Hilsen lykkelig tante Ranveig :-)

Den morgenen som aldri tar slutt

Lørdagsmorgener eller morgenen på fridagene er den beste tida som finnes. Jeg har en egen lykkefølelse slike morgener. Tanken på en hel dag uten forpliktelser, gjør meg fri for bekymringer. Tanken på en hel dag som bare venter på å fylles med det jeg selv velger, gjør meg full av forventning. Og så er det noe eget med morgener. En egen stemning. Man er enda ikke fylt opp av inntrykk eller trett i hodet av informasjon. Det blir bare lysere og lysere, og kroppen er enda mer klar for koffein enn noe annet tidspunkt på dagen. Morgenstund har gull i munn!

Men så går timene, og du registrerer at du ikke greier å fylle dagen med det innholdet du egentlig ønsket. Det blir mørkere ute, og hodet blir stadig trettere. Du innser at dagen er i ferd med å forsvinne, og tida renner ut... Du ser tilbake på en dag med lite innhold. Forventningene er ikke lenger der, og bekymringene for morgendagen dukker opp igjen. Og nå MÅ du legge deg...


Men så kom jeg til å tenke på en annen morgen. Den morgenen vi våkner opp hos Gud når livet her er slutt. Den morgenen er nok lykkefølelsen og forventningene ekstra sterke. Og bekymringene finnes ikke lenger. Den morgenen går ikke over i ettermiddag og kveld, mørke og skuffelse. Den morgenen varer evig. Da er det lyst hele tida, og den gode lykkefølelsen vi våkna med varer. Og varer. Og tar aldri slutt.