Hva skjer´a?

Mens stafettgutta glir friksjonsfritt bortover snøen i Vancouver, trør Ranveig for harde livet på sykkelen sin. 1 time. 2 mil. 638 kalorier. Se og lær, OL-gutter!

"Hva går det av Ranveig om dagen?" tenker du kanskje og blir alvorlig bekymra. Slapp av, det er bare et forbigående anfall av "nå-har-jeg-begynt-å-trene-og-skal-aldri-slutte-igjen". Det går nok snart over. All erfaring viser det.

Men skal man lytte til erfaringen?

Så lenge jeg stenger ørene, er det iallefall et ørlite håp. Om at det ikke skal gå over.

"La henne tro det!" tenker du videre og ler halvhøyt for deg selv.

Bare le du. Jeg trør.

:-)

29 og like blid :-)

Jo da. Fint å ha bursdag, selv om det ikke kribler like mye som da jeg var sju. Bursdagsgave på senga fra mannen min. Ca 40 gratulasjoner på facebook, nesten 20 på mobil. Kveldsmat hos svigers med flagg på bordet og kakao med krem. Heldig jente. Takknemlig over å ha så snille folk rundt meg.

Til alle som har sendt melding eller prøvd å ringe; Hjertelig takk! Jeg har visst ikke svart så mange ennå. Nesten ingen, tror jeg. Men takk, det er koselig å bli husket!

Til dere som ikke har gratulert meg; Dere har min største forståelse. Jeg er ganske dårlig på sånt selv. Datoer er ikke så viktig. Mennesker er viktige.

Mannen min spanderte ny mobil på meg i dag. Min gamle mobil har sunget på det siste verset lenge nå (det var et veldig langt vers....og den har i tillegg sunget meget surt...). Men den nye mobilen er fin. Og så er mannen min fin. Hurra for mannen min!

Kongen har jo forresten også bursdag i dag. Hm. Det har jeg ikke tenkt så mye på. Da jeg var lita, hadde jeg planer om å sende brev til kongen og fortelle ham at jeg hadde bursdag samme dag som ham. Tenkte vel at det ville vært interessant for ham å vite. Tenker ikke helt sånn lenger nå, merker jeg. Det er kanskje et tegn på at jeg er 29 og ikke sju?

Godt at noe har forandret seg iallefall.

Heller enn, - noen tanker om å prioritere

Heller folk enn hus.
Heller ta meg av mine venner enn ta livet av hybelkaniner.
Heller invitere enn vente til jeg har fått støvsugd huset.
Heller gå på besøk enn sitte hjemme og tenke at jeg en dag skal gå på besøk.
Heller ringe en venn enn dyrke egne tanker.
Heller kjøpe gave til en nær enn kjøpe nye klær.
Heller folk enn ting.
Heller andre enn meg selv.
Heller Gud enn Egoet.

Heller gjøre det jeg tenker enn skrive blogginnlegg om det.

Ting jeg har glemt å huske

Det hadde jeg glemt. At jeg var organist. Men i dag fant jeg meg selv på orgelkrakken under en gudstjeneste.

Jeg hadde også glemt hvordan det var å ha det travelt. Selv om jeg stort sett har hatt det travelt hele livet. Men etter en god pause, har jeg i det siste tatt opp igjen denne aktiviteten.

Dette å trene, har forsvunnet helt de siste par månedene. Jeg har jo ikke kunnet sykle til jobb. Og da har jeg glemt hvordan det var. Men i går kjøpte vi oss ergometersykkel. Så NÅ skal det bli trenings!


Dessverre kommer jeg meg ikke på jobb med denne... så da må jeg kanskje snart huske å ikke glemme det jeg lenge har husket å glemme; nemlig å begynne å tenke på å snart vurdere å starte prosessen med å ta lappen...

Det hadde jeg nesten glemt at jeg skulle huske...