Linnea

Velkommen til verden, kjære Linnea!
Hilsen lykkelig tante Ranveig :-)

Den morgenen som aldri tar slutt

Lørdagsmorgener eller morgenen på fridagene er den beste tida som finnes. Jeg har en egen lykkefølelse slike morgener. Tanken på en hel dag uten forpliktelser, gjør meg fri for bekymringer. Tanken på en hel dag som bare venter på å fylles med det jeg selv velger, gjør meg full av forventning. Og så er det noe eget med morgener. En egen stemning. Man er enda ikke fylt opp av inntrykk eller trett i hodet av informasjon. Det blir bare lysere og lysere, og kroppen er enda mer klar for koffein enn noe annet tidspunkt på dagen. Morgenstund har gull i munn!

Men så går timene, og du registrerer at du ikke greier å fylle dagen med det innholdet du egentlig ønsket. Det blir mørkere ute, og hodet blir stadig trettere. Du innser at dagen er i ferd med å forsvinne, og tida renner ut... Du ser tilbake på en dag med lite innhold. Forventningene er ikke lenger der, og bekymringene for morgendagen dukker opp igjen. Og nå MÅ du legge deg...


Men så kom jeg til å tenke på en annen morgen. Den morgenen vi våkner opp hos Gud når livet her er slutt. Den morgenen er nok lykkefølelsen og forventningene ekstra sterke. Og bekymringene finnes ikke lenger. Den morgenen går ikke over i ettermiddag og kveld, mørke og skuffelse. Den morgenen varer evig. Da er det lyst hele tida, og den gode lykkefølelsen vi våkna med varer. Og varer. Og tar aldri slutt.

Guds nåde viser meg min verdi

MIN VERDI
Blodet som rant, smertene som du bar
forlatt av mennesker, forlatt av Gud din far.
Du gav avkall på din trone,
for å vinne livets krone
Hele verdens skyld har du betalt

Gud din nåde er større enn ord kan si
Gud din nåde den viser meg min verdi
En ufattelig pris har jeg kostet deg
Gud din nåde er liv for meg.

Du ofret alt, for å redde meg
din store kjærlighet, den utholdt dødens vei
du var villig til å sone
Gudesønn med tornekrone
nåden din er mer enn dyrebar

Gud din nåde er større enn ord kan si
Gud din nåde den viser meg min verdi
En ufattelig pris har jeg kostet deg
Gud din nåde er liv for meg.

(Jan Honningdal?)


Min verdi avhenger ikke av hvor bra jeg føler meg, hvor snill jeg er, i hvor stor grad jeg har lyktes eller mislyktes i livet, hvor pen jeg er, hvor flink jeg er, hvor produktiv jeg er, hvordan jeg er eller ikke er.... Nei, min verdi er stor fordi jeg er skapt av verdens største kunstner og Skaper!

Ofte blir jeg forundret over at malerier som det ser ut som hvem som helst kunne malt blir verdsatt til kjempehøye summer. Men det har med maleren å gjøre. Hvis det er en anerkjent maler som har malt det, blir det høyt verdsatt, selv om mange av oss ikke ser noen verdi i det.

Slik som det er med maleriene er det kanskje med oss menneskene også. Uansett hvor elendige vi føler oss, kan vi vite at vi er høyt verdsatt av Gud. Guds nåde viser oss vår verdi: For Gud er vi så verdifulle at Han ofret alt for å kjøpe oss tilbake til seg. Maleriene har vært på avveie, og maleren selv har måttet betale for å få dem tilbake.

Elsker du din Skaper like høyt som Han elsker deg?

Når hvilen blir et strev

Det gikk opp for meg her om dagen. Ikke det at jeg ikke har tenkt på det tusen ganger før. Ikke det at jeg ikke visste om faren. Jeg har strevd for å unngå det. Jeg har visst at det å være kristen handler om å ta imot av nåde, om å hvile hos Gud og stole på at det Jesus har gjort holder.

Men midt i mitt strev for å forstå hva dette betyr i praksis, midt i mitt jag etter å hvile, mitt stress for å få matematikkstykket til å gå opp, er det nettopp dette som har skjedd: Jeg har vært opptatt av MIN hvile, MIN tro, MITT forhold til Gud...og har glemt å se på JESUS.

"Jeg så på meg selv, og troen svant. Jeg så på Jesus, og troen vant."

Dette har jeg prøvd å presse inn i hodet mitt et helt liv. Jeg har strevd for å hvile, og glemt å hvile i Jesu strev. Jeg har prøvd å ta imot, og glemt at det er Jesus som gir. Man kan ikke streve for å hvile, eller stresse for å slappe av.

Jeg har vært opptatt av min tro, min brann for Jesus eller mangel på sådan, min "kristendom", mitt forhold til Gud, mitt forhold til synden og nåden, i stedet for å være opptatt av Jesus og det Han har gjort for meg.

Hjelp meg å se deg, JESUS. Å trekke inn hele ditt vesen. Å kjenne hva nåde er. Og slutte å streve. Bare være takknemlig for din nåde. La meg begeistre av deg. Først da får jeg det rette utgangspunktet for alt.

Hvordan er rullebladet ditt?

Jeg var på et møte her forleden. En samling med kanskje femten mennesker, der vi fikk undervisning om Galaterbrevets første kapittel, og samtalte om det etterpå. Der var det en mann som har en lang fortid som alkoholiker, og som har sittet i fengsel flere ganger. Kona bad trofast for ham gjennom alle disse årene, og til slutt ble han fri. Både i åndelig forstand (frelst/kristen) og i kroppslig forstand (fri fra alkoholen). Nå har han vært fri i mange mange år, og det han sa denne kvelden gjorde inntrykk på meg. Det er sjelden evangeliet blir framlagt så enkelt og klart:

"Jeg vet ikke hvordan rullebladet mitt hos politiet ser ut, men en plass jeg kan være sikker på at jeg har et rent og plettfritt rulleblad, det er hos Gud. For Jesus og jeg har bytta rulleblad."

Videre sa han, med glimt i øyet, at han var glad han satt der sammen med oss andre. For han visste at vi andre som satt der i rommet slett ikke fortjente frelsen mer enn han.

Sånn er det. Vi fortjener ikke å gå fri noen av oss. Våre egne rulleblader er full av anmerkninger, men Gud tilbyr oss Jesu rene rulleblad helt ufortjent.

Gud, la oss se det alle, at vi trenger Jesus, og at Han tilbyr oss sitt plettfrie rulleblad!

Vil du blåholde på ditt eget rulleblad og ta den straffen som du fortjener?
Eller vil du ta imot Jesu rulleblad og akseptere den soningen som Han har gjort for deg, fordi Han elsker deg så høyt... ?

Nærsynt og død?

Jeg går rundt i hverdagen min og ser verden slik som på dette bildet; det som er nærmest nesa mi framstår klart og tydelig, men verden rundt er disig og uklar. Jeg fokuserer på de spinkle stråene rett foran meg, og glemmer den fantastiske naturen i bakgrunnen og rundt meg. Jeg er opptatt av alle hverdagens gjøremål, og av å ha det så bra og behagelig som mulig. Fokuset går ikke så mye lenger enn til det som er rett foran min egen nesetipp. Men jeg har mange klare øyeblikk hvor jeg får små glimt av viktigere og større ting. Det er bare det at glimtene er for små og øyeblikkene for korte til å gi varig fokus.

Kjære Gud, ta bort min nærsynthet og gi meg dine øyne og ditt blikk på alt! Vekk meg opp fra døden, og la Kristus lyse for meg!

Ferien

Ferien går mot slutten, og det er tid for et tilbakeblikk, før jeg kan rette blikket framover og planlegge jobbhverdagen igjen. Jeg vil prøve å gi noen glimt fra ferien min ved hjelp av ord på bokstaven F. Ganske enkelt fordi "ferie" begynner på F. Kreativt? ;-)

Fri

Fri fra jobb. Fravær fra en del forpliktelser som hører jobbhverdagen til. Tid for å slappe av. Tid til ting man ikke har tid til ellers.

Familie

Samvær med de viktigste personene i livet mitt. Vi fikk være sammen med hele min familie med smått og stort hele fem døgn i strekk. Det har knapt skjedd før. Vi storkoste oss sammen. Jeg er takknemlig for å ha en så flott familie. Vi var også sammen med svigerfamilien min etter at vi kom tilbake til Karmøy. Først en koselig stund med Jorunn, som er heime fra Japan, og så grillfest i hagen til Einars mormor. Så å si hele slekta på Karmøy var til stede. Veldig trivelig!

Fjellet

Det var på fjellet hele min familie var samla fem døgn i strekk. Høvringen på Rondane. Vi kunne ikke hatt en bedre ramme rundt samværet. Her fikk vi gå turer, leike, prate, tulle og tøyse sammen, og ikke minst spise...

Fetende mat

Ja, det var luksusmat på fjellet. Frokostbuffé, lunsjbuffé og tre retters middag hver dag... I tillegg led vi ingen nød i Trondheim heller, på kjøkkenet hos mamma!

Festlige mengder med søtsaker fra Nidar

Huff ja... Sjokolade-bror ble populær. Vi koste oss.

Fint vær

Jo da. Vi må slutte å klage på været her i Norge. Det var så fint, så! Selv om jeg jo skulle ønske at det var flere dager med skikkelig sommervær etter hverandre... Men pytt sann!

Fryktelig kalde tær

Vi testa smeltevannet i noen bekker på fjellet. Friskt...og vondt!

Forsiktig kjøring

Einar og jeg kjørte en del bil. Det er koselig. Men også litt farlig, synes jeg. Så jeg satt ved siden av sjåføren og passa på at han kjørte forsiktig. Og det bruker han å gjøre. Heldigvis. Det minst sjarmerende jeg veit er gutter/menn som tøffer seg med å kjøre fort. De burde finne noe mindre umoralsk å tøffe seg med!! (Dagens moraltale...)

Ferietradisjoner

Tradisjonen tro tok Einar og jeg en tur til Østersund. Vi nøt livet og rusla rundt og bivånet livet på Storsjöyran. Isen i Sverige er veldig god. Lakris-is og polkagris-is var et av høydepunktene for min del.

Faktaopplysning: Trondheim er en bra by

Det var bra å være i byen min igjen. Og frossen søt chili fra Dromedar kaffebar smaker virkelig ferie og Trondheim!!

Fantastisk natur

Denne perla fant vi på kjøreturen heim igjen, på Valdresflya et sted.
Her må det stå en designer bak, en mye større enn noen av verdens designere.

Vi tok oss et bad. Herlig!

Utrolig vakker natur. Til å bli ærbødig av.

Fin mann

Favorittmannen min. Han har oppført seg utmerket hele ferien igjennom. For et kupp!

Dere har ikke fordi dere ikke ber

"Hvorfor har jeg ikke gjort dette hele livet?" tenkte jeg da jeg en kort periode greide å gjennomføre en times stille stund med Gud hver dag. Jeg oppdaga hvor viktig og hvor verdifullt det var, og hvor mye jeg hadde gått glipp av ved å ikke be mer enn noen kjappe pliktbønner. Denne tida var det faktisk godt å sette seg ned med Gud og fortelle ham om alle bekymringer og alt jeg var opptatt av. Og det viktigste; Gud fikk nå inn til meg med litt mer av det Han var opptatt av også. Slik at jeg ble mer opptatt av det Gud ville.

Men så blir man sløv igjen. Andre ting blir viktigere. Selv om man veit hva som egentlig er viktigst. Det er ikke rart Gud ikke får mer gjennomslagskraft i livet mitt da. De kjappe Bibel-og bønnestundene mine har selvfølgelig stor verdi, men det blir lett litt overfladisk. Jeg bruker mer tid og energi på å innrette hverdagen min behagelig enn jeg bruker på å la Gud prege hverdagen min. Jeg har mange våkne øyeblikk, men sovner igjen før de rekker å få noen gjennomgripende virkning på livet mitt, prioriteringene mine og handlingene mine.

"Dere har ikke fordi dere ikke ber." (Fra Jakobs brev kap. 4)
Jeg selv og mine medmennesker går glipp av mye fordi jeg ikke ber. Og Gud får ikke den ære Han fortjener.

Det viktigste er likevel ikke hvor lenge man ber, men at man ber. Jevnlig. For Gud har noe å si og noe å gi. Ganske mye mer enn vi kan forestille oss.

Og hvis det er flere der ute som sliter med dette å be, så la oss be om at Gud må hjelpe oss å be. Det er vel en bønn etter Hans vilje?

Glimt av lykke

Sykkel-lykke
Lykkelig mann med ny sykkel, av typen "racer"... Og med tilbehør som får ham til å føle seg som en ekte sportssyklist. Ikke sykle deg av eller kræsj med noen biler da, kjære... ;-)


Balkong-lykke


Føtter i solnedgang en stille sommerkveld på balkongen.



Ettårs-bryllupsdags-feiring-lykke






Eh...Det fantes ingen bilder hvor undertegnede hadde øynene åpne...

Ellers må jeg si at Skudenes er en særdeles vakker by å vandre rundt i på en fin sommerdag. Og Einar er en meget bra mann å vandre rundt med når man feirer ett års bryllupsdag (som var på søndag). En takk til mannen min for et harmonisk første år i ekteskapet!

Dejlige dage i Danmark

Mens Color Line sakte glir ifra havn i Hirtshals, lar jeg fingrene gli over tastaturet og mimrer fra langhelga vår i Danmark. Sa noen at Danmark er flatt? Den idylliske landsbyen Rebild Bakker, hvor vi bodde på et firestjerners hotell med Coop-rabatt, viste en annen side av landet. Her var landskapet kupert, med små søte fjell og vakre daler. Her ligger Rebild National Park, og vi var så heldige å få se denne perla i solskinn og 22 grader. Vi besteg et fjell på 108 meter! Som tok ca ti minutt… :-)

Været er fint i Danmark.

Været var vakkert, helt ifra vi stod opp på Karmøy torsdags morgen, til vi var tilbake igjen søndag kveld. Uvant å gå uten ullsokker og skjerf. Herlig å gå barbent i sandaler, med buksa bretta opp og med singlett på overkroppen.

Løvetann er ikke ugress!

Denne våren har jeg oppdaga løvetannens skjønnhet på nytt. Ikke kom her og si at løvetann er ugress og noe vi må få bort! Einar og jeg ble helt overvelda av alle de knallgule jordene med løvetann (de var det flest av langs veien på kjøreturen til Kristiansand), og like mye ble vi imponert over de gule jordene med en blomst jeg ikke husker navnet på i Danmark. Gult er kult!

Aalborg er en fin by.

Aalborg var en koselig opplevelse, og hos ”Nadias sandwich” hadde de en fantastisk salatbar som fikk oss til å føle oss sunne i noen få timer av ferien vår. Resten av langhelga var det verre med. Godteri og kalori, fett og fanteri! Åå…hvor godt det skal bli å knaske gulrøtter og drikke vann, sykle og gå, jogge og være sunn igjen!! (Igjen? Tja, litt sunn var jeg jo den siste tida før vi reiste…)

Det ble også shopping. Her lusker jeg rundt og ser på ting og tang, mens mannen har satt seg ned på en benk for å betrakte livet rundt.

De har lange strender i Danmark…

Skagen var bra.

Her går det an å gå barbent...

...og hånd i hånd...

...og ta bilde av de vakre føttene sine...

...og mannen sin!

De har søte hus og hager i Danmark.

Når jeg blir stor, skal jeg bo i et lite koselig hus med en trivelig liten hage med bord og stoler i romantisk stil, pent tildekket av et hvitt stakittgjerde. Slik de bodde i Skagen. Men kjære isbar, du som sikkert ellers er en kvalitets-isbar, iskaffe er ikke varm kaffe med karamellsirup og iskrem oppi, iskaffe er kald kaffe latte med en bitteliten søtsmak!!

De er kreative i Danmark.

Kreativiteten når det gjelder stedsnavn og butikknavn i Danmark er verdt å nevne. Den nærmeste lille byen til Rebild Bakker het Skøvring, og en annen i nærheten het Støvring. Jeg blanda hele tida, og ikke skjønner jeg hvorfor de ikke kunne ha funnet på noen litt lettere navn på landsbyene sine. Den lokale butikken i Skøvring bar forresten det flotte navnet ”Super Best.” Den var bra altså, men super-best? Ikke helt overbevist.

De har en snill minibank i Danmark.

Ja, faktisk bare én, og den ligger i Skrøpling (nei, Skøvring var det, ja….) Da min lønn var forsinket for anledningen og Einar ikke hadde med kortet med tilgang til en annen konto, måtte vi ta i bruk vårt nød-kort, et gebyrfri kredittkort. Men det var visst bare en minibank i Skøvring som godtok dette kortet. Rare greier. Men takk til deg, kjære snille minibank i Skøvring! (Eller for å være litt seriøs: Takk til Gud for at det ordna seg! Vi bad om det, og hver gang vi bad, gikk det greit etterpå.)

Bonus

Som en bonus fikk en tur innom Kristiansand, der vi ble invitert på grillmiddag hos IA, ei god venninne, og hennes flotte mann og to herlige barn. Det var virkelig koselig!

Takk til...

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
Takk til Gud!

Karmøys Galdhøpigg er besteget!

I dag besteg Einar og jeg Søre Sålefjell, Karmøys høyeste punkt. Det har den imponerende høyde på 132 meter over havet. (Er du så høy kanskje?) Sålefjell er til og med nevnt i Wikipedia, og jeg siterer:

"Sålefjell er navnet på de to høyeste fjellene på Karmøy. Søre Sålefjell har en høyde på 132 m.o.h, og er høyeste punktet på Karmøy. Nordre Sålefjell ligger 1,5 km lenger nord, og er 119 m.o.h. Fjellene ligger mellom de tre byene Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn."

Klar for tur med Statoil-koppen i hånd!


Og med ektemannen ved min side.

Legg merke til at vi har like turbukser, som seg hør og bør for et ektepar!

Her har vi kommet oss til toppen, hvor det blåste kraftig.

Men bare noen få meter nedenfor fant vi ly for vinden, og la oss ned og nøt mai-sola.

Vakre blomster!


En vakker tur på en vakker dag.

Askefri og askeri

Jeg ble, utrolig nok, ikke askeforhindret fra å dra til Oslo i går.
Jeg ble, like utrolig, ikke askefast i Oslo i dag.
Jeg kom meg askefram og asketilbake.
Og fikk ikke askefnatt, slik som terminalsjef på Flesland fikk i dag.
Og jeg trenger ikke leie inn noen askevikar på jobb i morgen. Det blir altså ikke askefri på meg.

Jeg er ganske så askeglad for at askeriet ikke har rammet meg.

Glimt fra påska 2010

Nå er det visst på høy tid med et nytt blogginnlegg her! Mye har skjedd siden sist, men siden bloggen min på ingen måte er noen dagbok, får det greie seg med noen små glimt. Noen "innblikk i mitt utblikk" til verden og livet...

Påska 2010:
- Einar var i bryllup, jeg i dåp. (Palmehelga)
- To jobbdager på Karmøy
- Togtur til Trondheim (Det var heldigvis den dagen det ikke var noen ulykker med nsb.)
- Koselig opphold i Trondheim med familie og venner, Betania og fint vær.
- Tur tilbake med Hurtigruta og Kystbussen

Hurtigruta var en flott opplevelse!
Utenom sesongen, kan man få billige restbilletter. Det var nettopp det vi fikk, og vi angrer ikke! Det må være den flotteste måten å reise på, iallefall når været er så fint som det var på turen vår! Man får på en måte et herlig hotellopphold og reise i ett. Fantastisk natur, kjempefin båt, utendørs boblebad på dekk, god mat, veldig grei lugar, ulike fasiliteter. En langsom nytelse!

Her ser dere en fornøyd ektemann som koser seg i et av boblebadene på dekk. Det var varmt, og når vi skulle opp av vannet for å avkjøle oss, ble vi ikke kalde, for det var så varmt og fint vær!! Vi tok en dukkert på kvelden også, etter at det hadde blitt mørkt. DA var det en smule kaldere å gå opp av vannet... ;-)


Trollfjord, båten som vi tok, møtte lillebroren sin, "Richard With". De hilste hverandre med noen høylytte tut. Stemninga var god.

Salig er den som...

Mange ganger har jeg vært irritert på Gud fordi jeg synes Bibelen er så vanskelig å forstå. For å ta ett eksempel; Johannes Åpenbaring. (Bibelens siste bok). Den har vært så vanskelig og skummel for meg å lese at jeg har holdt den litt på avstand. Har vært så redd for å tolke feil. Og synes det er litt ubehagelig å lese det som står der.

Men så har jeg fått en aha-oppdagelse angående Bibelen og alt som jeg synes er så vanskelig å forstå der. Og den fikk jeg faktisk fra Johannes Åpenbaring, og den lyder slik:

"Salig er den som leser ordene i denne profeti, og de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær."
(Joh.Åp. 1, 3)

Altså. Det står ikke "salig er den som forstår alt", eller "salig er den som presser fram en tolkning og holder skråsikkert på den", eller "salig er den som ikke bryr seg", eller "salig er den som ikke orker lese eller høre Guds Ord fordi det er så vanskelig"...

Nei. Det står "de som leser/hører og tar vare på". Tipper det gjelder både Åpenbaringsboka og alle de andre bøkene i Bibelen.

La oss lese og høre masse fra Guds Ord, ta vare på det og "grunne/gruble/tenke" på det, snakke med andre om det, og be Guds Ånd forklare det!

Og imens kan vi jo begynne med å følge det som vi faktisk forstår?

Hva skjer´a?

Mens stafettgutta glir friksjonsfritt bortover snøen i Vancouver, trør Ranveig for harde livet på sykkelen sin. 1 time. 2 mil. 638 kalorier. Se og lær, OL-gutter!

"Hva går det av Ranveig om dagen?" tenker du kanskje og blir alvorlig bekymra. Slapp av, det er bare et forbigående anfall av "nå-har-jeg-begynt-å-trene-og-skal-aldri-slutte-igjen". Det går nok snart over. All erfaring viser det.

Men skal man lytte til erfaringen?

Så lenge jeg stenger ørene, er det iallefall et ørlite håp. Om at det ikke skal gå over.

"La henne tro det!" tenker du videre og ler halvhøyt for deg selv.

Bare le du. Jeg trør.

:-)

29 og like blid :-)

Jo da. Fint å ha bursdag, selv om det ikke kribler like mye som da jeg var sju. Bursdagsgave på senga fra mannen min. Ca 40 gratulasjoner på facebook, nesten 20 på mobil. Kveldsmat hos svigers med flagg på bordet og kakao med krem. Heldig jente. Takknemlig over å ha så snille folk rundt meg.

Til alle som har sendt melding eller prøvd å ringe; Hjertelig takk! Jeg har visst ikke svart så mange ennå. Nesten ingen, tror jeg. Men takk, det er koselig å bli husket!

Til dere som ikke har gratulert meg; Dere har min største forståelse. Jeg er ganske dårlig på sånt selv. Datoer er ikke så viktig. Mennesker er viktige.

Mannen min spanderte ny mobil på meg i dag. Min gamle mobil har sunget på det siste verset lenge nå (det var et veldig langt vers....og den har i tillegg sunget meget surt...). Men den nye mobilen er fin. Og så er mannen min fin. Hurra for mannen min!

Kongen har jo forresten også bursdag i dag. Hm. Det har jeg ikke tenkt så mye på. Da jeg var lita, hadde jeg planer om å sende brev til kongen og fortelle ham at jeg hadde bursdag samme dag som ham. Tenkte vel at det ville vært interessant for ham å vite. Tenker ikke helt sånn lenger nå, merker jeg. Det er kanskje et tegn på at jeg er 29 og ikke sju?

Godt at noe har forandret seg iallefall.

Heller enn, - noen tanker om å prioritere

Heller folk enn hus.
Heller ta meg av mine venner enn ta livet av hybelkaniner.
Heller invitere enn vente til jeg har fått støvsugd huset.
Heller gå på besøk enn sitte hjemme og tenke at jeg en dag skal gå på besøk.
Heller ringe en venn enn dyrke egne tanker.
Heller kjøpe gave til en nær enn kjøpe nye klær.
Heller folk enn ting.
Heller andre enn meg selv.
Heller Gud enn Egoet.

Heller gjøre det jeg tenker enn skrive blogginnlegg om det.

Ting jeg har glemt å huske

Det hadde jeg glemt. At jeg var organist. Men i dag fant jeg meg selv på orgelkrakken under en gudstjeneste.

Jeg hadde også glemt hvordan det var å ha det travelt. Selv om jeg stort sett har hatt det travelt hele livet. Men etter en god pause, har jeg i det siste tatt opp igjen denne aktiviteten.

Dette å trene, har forsvunnet helt de siste par månedene. Jeg har jo ikke kunnet sykle til jobb. Og da har jeg glemt hvordan det var. Men i går kjøpte vi oss ergometersykkel. Så NÅ skal det bli trenings!


Dessverre kommer jeg meg ikke på jobb med denne... så da må jeg kanskje snart huske å ikke glemme det jeg lenge har husket å glemme; nemlig å begynne å tenke på å snart vurdere å starte prosessen med å ta lappen...

Det hadde jeg nesten glemt at jeg skulle huske...