Siden sist...

Sist innlegg ble skrevet i vår, så jeg tenkte kanskje det var på tide med et nytt nå..? Mens det forrige handla om at det var så koselig med vår, ny leilighet og lammefødsel utafor terassen, handler dette om at det er koselig med advent, snart jul og baby i magen. Ting har skjedd siden sist, og slik ser jeg ut nå:

Jeg er nå 26 uker og 6 dager på vei, og har litt over tre måneder igjen til terminen som er 1.mars. Babyen sparker og styrer på der inne, og det er ganske så koselig.

 

Det er stort å tenke på at det er et lite menneske inni der. En baby som akkurat nå er litt over 30 cm lang og veier litt under 1 kg. Som har hår og negler og øyevipper, som kjenner det når vi stryker på magen min, som hører musikk og lyder og merker alle begevelser jeg gjør. Det er utrolig å tenke på at i det øyeblikket befruktningen skjer, er alt som skal bli akkurat dette mennesket til stede i det bittelitte frøet. Alle anlegg til personlighet og utseende. Det skal bare formes og vokse og utvikle seg. Det er definitivt ikke vi mennesker som lager barn, det er Gud.

For du har skapt mine nyrer,     du har vevd meg i mors liv.               Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.     Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.               Knoklene mine var ikke skjult for deg     da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.               Dine øyne så meg da jeg var et foster.     Alle dager er skrevet opp i din bok,     de fikk form før én av dem var kommet.                                                                    Salme 139, 13-16

Vår i byen

Jeg merker at jeg setter mer og mer pris på våren for hvert år som går. I år var det nesten så jeg ble rørt da jeg gikk tur og det lyste imot meg av flotte gule og lyselilla blomster. Vårblomstene gir meg rett og slett en aldri så liten lykkefølelse, og sammen med solskinn og sauer og nyfødte lam bidrar det sterkt som energi-påfyll i den mer eller mindre travle hverdagen.

Vi har, som en del av dere veit, kjøpt oss leilighet og flytta noen kilometer. Til byen, faktisk. Ikke så veldig stor en by, kanskje, men nok til å få bystatus. Og her i byen er det flott. Rett utafor terassen vår er det et jorde hvor det spaserer sauer og nyfødte lam. Jordene her i byen er enten gule av løvetann eller hvite av sau. Om kvelden etter at vi har lagt oss hører vi "bææææ!", og om morgenen når vi våkner hører vi "bææææ!" Det er fint å bo i byen.

I går oppdaga jeg plutselig at det var et dyr som brøt den hvite dresskoden på jordet vårt, og jeg trodde først det var en liten valp som lå der i gresset. Men når jeg så nærmere på det, oppdaga jeg at det var et blodrødt lam som sikkert nettopp var blitt født. Det gav ifra seg noen lyse, spinkle "bæ!" og prøvde å stable seg på beina for å gå. Men det var ikke lett, gitt. Det var veldig fascinerende å følge med på dette, og etter hvert oppdaga jeg også mora. Hun var også litt blodig, og hun presterte dessuten å komme seg på utsida av gjerdet, og slik stenge seg ute fra sitt nyfødte barn. Bonden kom etter hvert og hjalp henne, så jeg tror det endte godt til slutt.

Vi tok noen bilder og filma litt, og denne filmsnutten som Einar tok viser litt hvordan lammet prøvde å reise seg og gå:

Velkommen til verden, lille vakre lam!

Tretti...

Tro det eller ei;
Ranveig
Er
Tretti!
Tretti år
I dag!! 


Tidlig i morges/formiddag stod jeg opp til strålende solskinn rett inn på stua. Det har vært en kald og klar, men vindfull dag. Vakkert med blå himmel og strålende sol og iskrystaller på vinduene! 
Rart å være tretti år... Men ganske så greit, egentlig. Jeg måtte stå litt foran speilet og ta bilde av meg selv på slik en stor dag. Det var ikke så lett det, forresten...ble liksom litt dårlige bilder..
En helt vanlig dag. Og samtidig en litt spesiell dag. En fin dag for refleksjon? Det passa jammen godt at jeg hadde fri fra jobb denne dagen! Herlig.


Tre favorittbrødre har jeg. Og en favorittmann. En favorittfamilie og en favoritt-svigerfamilie. Og masse favorittvenner. Heldige meg. De har gjort stas på meg i dag. Mine tre favorittbrødre hadde ordna det slik at jeg fikk denne nydelige blomsterbuketten levert på døra.


 


Takk også til mine kjære mann for en koselig middag i Haugesund! Og for tusen andre ting! :-) Her ser dere min mann i kjent kaféstil; han liker bedre å lese avisa enn å snakke med meg! Hehe... Vi snakka sammen også, altså. Og begge to leste vi avisa. Viktig å kjøre en avslappet linje. ;-) 


 

Iskaffe. Det kjøpte jeg meg i dag. Og så drakk jeg vanlig kaffe også, selvfølgelig. Fra en av mine favorittkopper. Slik det høver seg på en trettiårsdag.

Og høyt i toppen...

 

Jeg har lyst til å slå et slag for Tyholttårnet. Jeg bodde like ved dette tårnet i fire år, og ifølge sikre kilder ble det bygd for at jeg skulle finne veien heim. 74 meter over bakken kan man nyte et bedre måltid på Norges eneste roterende restaurant. Hvis man sitter der én time, har man hatt utsikt i alle retninger. Gulvet har nemlig en hastighet på én omdreining i timen. Ikke er det skjevt heller, slik som visse andre berømtheter er.

Her befant vi oss på nyttårsaften, min mann og jeg. Det vil si; ikke i den roterende etasjen, men i etasjen under. Der var det mye roligere, og utsikten var upåklagelig der også. Lysene fra de tusen hjem dekorerte byen, og fyrverkeriet begynte så smått å putre mens vi nøt Egons herlige mat. 
En vakker aften i min vakre fødeby!

 Høyt henger de og blide er de.
 Godt nyttår!