I had a dream last night...

Drømmeverden er en fascinerende verden. En verden hvor hjernens kreativitet slippes løs, og alle naturlover er fleksible. Jeg har ofte lurt på hvordan og hvorfor vi kan drømme så mye rart. Kanskje fungerer drømmene som en slags opprydning i sinnet vårt? Akkurat slik som vi er nødt til å rydde i huset med jevne mellomrom, må vi kanskje rydde i sinnet? Alle tankene må sorteres, følelser må bearbeides, frykten må prøves litt ut, alle inntrykk må få sitt uttrykk i drømme.

Da vekkerklokka ringte i morges, var jeg helt inne i en drøm hvor jeg møtte meg selv som 13-åring. Det begynte med at jeg så et bilde av et møte eller arrangement som jeg huska at jeg hadde vært på, - og så tok jeg plutselig turen inn i denne settingen, tilbake i tid, og jeg møtte denne 13-åringen som var meg. Jeg var nok nysgjerrig på hvordan jeg var som barn, og takket være drømmeverdens fleksible naturlover havna jeg der, ansikt til ansikt med en yngre utgave av meg selv. År 1994 og år 2010 møttes. Jeg møtte meg. Ganske fascinerende.

Jeg kunne fortelle denne lett sjenerte 13-åringen hvilke skoler hun kom til å gå på i framtida. Hun virka, naturlig nok, litt småskeptisk til det jeg kunne fortelle om at hun og jeg var samme person, men hun likte å høre at hun kom til å velge musikklinja på videregående. ;-)

Hun hadde også pannelugg. (Til dere som ikke har sett meg på en stund; jeg har fått tilbake luggen min! Denne gangen i en litt voksnere utgave. ) Vi hadde altså flere ting til felles, hun og jeg. Ikke bare var vi samme person, vi hadde lugg også! Utrolig...

Men så ringte vekkerklokka, og hverdagen innhenta meg. Ja, virkeligheten henta meg tilbake til dit hvor naturlovene gjelder og jeg bare kan være på ett sted om gangen.

Dessverre.

Jeg kunne trengt litt av drømmens fleksible naturlover i min jobb i barnehagen.