Det stemmer faktisk. At morgener er en usedvanlig bra ting. På morgenen fungerer hodet mitt ca dobbelt så godt som på ettermiddagen. På kvelden kvikner det imidlertid ofte til igjen. Men ettermiddager er det verste. Da har jeg lite inspirasjon, lite tiltakslyst og er ofte litt surrete i hodet. Og sur. Særlig hvis jeg ikke har følt meg nyttig den dagen.
Nei, skal man få noe gjort, må man opp tidlig! Det man får gjort før klokka ti, (vel, jeg kan kanskje strekke meg til tolv), det er gull verdt! Etter det blir lite gjort.
Hvorfor er det slik?
Kanskje fordi hjernen ennå ikke har blitt fylt opp av inntrykk, informasjon og stimuli som forstyrrer konsentrasjonen? Det er i alle fall en av mine teorier.
I dag begynte jeg på jobb klokka ni. Men fordi det ikke går busser så tidlig (JA til bedre kollektivtilbud!), og fordi jeg ikke har somlet meg til å ta lappen ennå, måtte min service-innstilte mann kjøre meg til jobb med det samme han kjørte seg selv til jobb. Altså. Det var slik denne teksten ble til. Jeg kom mer enn en og en halv time for tidlig på jobb i dag, og satte meg på pauserommet med en bærbar pc, Bibelen, kaffe og alt som trengs for at morgenstunden skal ha gull i munn. Egentlig ganske herlig. Utenfor døra hørte jeg barn som sprang og lo og skreik, uten å behøve å løfte en finger for å løse verdensproblemene.
Jeg har attpåtil oppdaga et nytt produkt som bidrar til at morgenstundens lykke kan vare litt utover formiddagen også; Evergoods filtermalte koffeinfrie kaffe! Den er faktisk veldig god! Så når koffeindosen er nådd, klokka har passert ti og du fortsatt har lyst på kaffe, er det bare å ty til dette herlige produktet, og vips, så varer morgenstundens lykke til litt over tolv!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar