Når jeg ikke har noe klokt å si...

Hm. Dette blir det andre innlegget på bloggen min. Det hviler en viss forventning over meg nå. De første innleggene er viktige for at folk skal orke å lese videre. Og da bør jeg ha noe å si. Men det har jeg egentlig ikke i dag. Noen dager er jeg full av tanker og inspirasjon, andre dager er jeg ganske tom og ikke-skapende. Men på slike dager kan man vel sitere andre?

Det finnes mye klokt å sitere, men jeg velger like godt noe fra den beste kilden av alle, nemlig Bibelen. Dette er fra Paulus´brev til Efeserne, kapittel 1, vers 1 til 12:


"Paulus, etter Guds vilje Jesu Kristi apostel, hilser de hellige i Efesos, de som tror på Kristus Jesus. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far,
han som i Kristus har velsignet oss
med all Åndens velsignelse i himmelen.
I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt,
så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt.
I kjærlighet har han,
av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til
å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus,
til pris og ære for hans herlighet
og for den nåde han gav oss i sin elskede Sønn.
I ham har vi forløsningen
som ble vunnet ved hans blod,
tilgivelse for syndene.
Så stor og rik er hans nåde,
som han i rikt mål har latt oss få.
Slik gav han oss all visdom og innsikt,
da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet,
den frie beslutning han hadde fattet
om å fullføre sin frelsesplan når tiden var inne:
å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord.
I ham har vi også fått del i arven,
vi som på forhånd var bestemt til det
etter Guds forsett,
han som gjennomfører alle ting
etter sin plan og vilje.
Slik skulle vi være til pris og ære for hans herlighet,
vi som alt nå har satt vårt håp til Kristus."


Noen ganger kan man bare lytte. Til bedre kilder enn seg selv.