Vi er vant til det. Vi ser det på tv, leser på nett og i avisene om all elendigheten i verden. Om katastrofer som legger hele byer i grus, om mennesker som utøver ekstrem ondskap mot andre mennesker, om fattigdom, sykdom, lidelse. Vi hører om det nesten daglig. Men distanserer oss. Drar et sukk, avgir et "huff!", for så å vandre nærsynt videre i hverdagen.
Og det må vi vel.Vi kan ikke ta inn over oss all verdens elendighet, verden blir ikke bedre av det. Men likevel. Jeg merker at det likegyldige livet er tomt. Det er de stundene jeg lar meg gripe av elendigheten at jeg merker at jeg virkelig lever. Høres ut som en klisjé, men klisjéer har ikke blitt klisjéer uten grunn. Jeg vil heller ha det litt vondt i medlidenhet med folk som lider, enn være bekymringsfri og likeglad. Det føles mye mer meningsfullt. Jeg opplever mer lykke når jeg kjenner smerte enn når jeg er smertefri. Sier den medlidende delen av meg. Mens den badagelige sier noe helt annet.
Akkurat nå er jeg litt over middels grepet av elendigheten i verden. Jeg har lest ei hel bok i kveld, greide ikke legge den fra meg. "Aldri for sent å bli et lykkelig barn" av Terje Forsberg. Når man slik kommer nært inn på en annen persons vonde oppvekst og får høre hans egen stemme fortelle om opplevelser som nesten er for grusomme til å kunne tro, da er det vanskelig å distansere seg. Man kommer for nært den som lider. Man blir rammet av medlidenhet.
Hva har jeg gjort for å fortjene å ha det så godt? Man blir ydmyk av å møte mennesker som har lidt uskyldig. Jeg vet at Terje ikke fortjente et slikt liv mer enn meg. Vi lever alle i en verden ødelagt av synd. Og vi er alle syndere.
Det aller mest gripende med boka er når Terje møter Jesus. Så tilsynelatende ut av ingenting. Det er helt tydelig at det er Jesus som aktivt oppsøker Terje. Overskriften på kapittelet heter "Så vek mørket og lyset kom". Alt blir nytt. Selv om kampen ikke er over. For Terje befinner seg fortsatt i mørkets verden. Men med Lyset på innsida blir livet helt nytt.
Og en dag skal alt bli nytt.
Johannes Åpenbaring kapittel 21, vers 4 og 5:
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.
Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ord er troverdige og sanne.
Interesannt refleksjon. Blir mere menigsfullt da ja, føler meg så egostisk og råtten når jeg merker at jeg er helt likegyldig. Og er godt å bli rørt på fx Film/TV-serier eller sanne historier av folk som har det vondt, og se hvordan andre har medlidenhet og bryr seg.
SvarSlett